Den 13. mars døde et våre markante medlemmer blant Asker bildende kunstnere. Rammet av en demens var det lite vi så og hørte fra henne de siste årene, men hun var i mange år toneangivende i vår forening.

Borghild vokste opp i Trondheimsområdet og utdannet seg ved Statens kvinnelige Industriskole og Statens lærerskole i forming. Hun traff NTH-studenten Aasmund Tveiten og giftet seg med ham.

Da ektemannens karriere medførte mye flytting, måtte hennes sterke ønske om å utdanne seg i kunstnerisk retning vente til fordel for mann og barn. Men i 1965 flyttet familien til Asker og slo seg til ro. Da fikk Borghild realisert sin drøm om å begynne på Statens kunstakademi.

Borghild og Aasmund gikk hver sin vei i 1971 og hun flyttet til Østhellinga  på Borgen der hun bodde hele resten av sitt liv. Hun utviklet seg til en dyktig kunstner som etter hvert ble tildelt Statens garantiinntekt. Hun var allsidig i sine uttrykksformer og arbeidet mye med billedvev og med mindre skulpturer. Innen billedkunsten arbeidet hun mest med akvarell, olje- og akrylmaling.

Billedterapi
Hun arbeidet samtidig som formingslærer i Asker og i Lier og fattet etter hvert interesse for billedterapi. Etter utdannelse i dette faget utarbeidet hun verktøy for at mennesker med psykiske lidelser samt demente kunne kommunisere sine tanker og følelser til behandlingsapparatet. Hun skrev flere bøker om temaet.

Protea, akryl på lerret
Protea er ei slekt av sørafrikanske blomsterplanter som Borghild var svært opptatt av. Maleriet med kvinnen som holder en frisk og en vissen Protea henger i hennes hjem.

Hun ble senere gift med forfatteren Kjell Sandvik, og de bygget seg et kombinert atelier og skrivestue. Han skrev bøker som hun illustrerte.

Samlivet deres tok slutt da Borghild fant Kjell død i skrivestua en morgen april i 1992 da hun kom med hans faste morgenkaffe. Hjertet hans hadde sviktet mens han skrev om natta, slik han pleide.

Hun fikk selv mange år senere en demenssykdom, en lidelse som hun hadde arbeidet mye med for å hjelpe syke til å uttrykke seg gjennom billedterapien. Fred over hennes minne!

Preben Colstrup